Andre uka på Hadeland hotell

Inntrykkene bare fortsetter å strømme på. Denne uka har vi blitt introdusert for "The Kalash People", et urfolk som lever i Pakistan. Kalash-folket er idag i konflikt med pakistanske myndigheter, fordi myndighetene ønsker å lage et vannkraftverk som vil oversvømme to av Kalash-folkets landsbyer. Les mer om Kalash-folket på http://en.wikipedia.org/wiki/Kalash

Sara Henkeman er fredsmegler fra Sør-Afrika, og i to dager har hun ledet oss gjennom oppgaver knyttet til konfliktløsning og fredsbygging. Konflikten mellom Kalash-folket og myndighetene i Pakistan var rammen rundt et rollespill. Vi ble delt inn i grupper, hvor noen var Verdensbanken, andre Kalash-folket, Kalash Fundation og Urfolkenes internasjonale organisasjon. Henrik og jeg representerte FNs Utviklingsprogram. Vi var alle innkalt til et møte for å forsøke å finne en løsning på konflikten. Vi fikk anledning til å drive både lobbyvirksomhet og lage hemmelige allianser. Spennende!

Tirsdag kveld ble det arrangert fotballturnering. Særlig de afrikanske gutta ble litt overrasket da de fikk se oss norske jentene trøkke til på fotballbanen. Vi fikk mange komplimenter og klapp på skuldra. Veldig moro! Gutta fortalte selv at mange afrikanske jenter ikke er noe særlig aktive når det gjelder ballidretter, og at de derfor heller ikke har så stor selvtillit når det gjelder fotballspill.

Uka ble avsluttet med skolebesøk på Hadeland vgs, avd. Roa, hvor Geoffrey, Peter, Henrik og jeg hadde forberedt en undervisningstime sammen. Responsen fra elevene var bra, og samarbeidet i gruppa vår fungerte supert. Det var en utfordring i starten å få elevene til å svare på spørsmål og delta, men etterhvert ble de varme i trøya og mindre redde for å snakke engelsk. Peter og Geoffrey ble meget imponerte over noen av elevene som gjennomførte et rollespill om demokrati i klasserommet.

En uke har gått på Hadeland hotell

Her ser dere noen av aktivitetene vi har vært med på den første uka på forberedelseskurs. Det har vært intensive dager, med massevis av inntrykk, nye bekjentskaper, hyggelige mennesker og altfor mye god mat og dessert.

Hver morgen har vi "Inspiration of the day". Siden det er mange musikere på kurset, har vi fått både jazz, arabisk og afrikansk musikk, presentert på ulike måter og ulike instrumenter. Her er det Tariq fra Palestina som spiller.

I tillegg er det nedsatt en gruppe som har ansvar for å presentere internasjonale nyheter. Disse ble presentert som "Hadeland International News".

Alle dager er fulle av aktiviteter, foredrag, rollespill og annet. Vi starter kl. 08.45 og holder på til 17.00 hver dag. Siden alt foregår på engelsk, har både Henrik og jeg vært ganske så slitne i hodet når dagen er over. Da har det vært godt å trekke seg tilbake på hotellrommet.

En av "foredragsholderne" som virkelig har fasinert meg er mannen på bildet under, Peter Harris. Ved å bruke masker, forskjellige teknikker og bli-kjent leker får han frem ulike følelser og reaksjoner på situasjoner hos oss som deltar. Dette kan direkte overføres til de følelser vi kan få ved å oppleve ulike former og grader av kultursjokk. Målet er å gjøre oss forberedt på hva vi faktisk kan komme til å føle på kroppen når vi jobber og bor i andre land og kulturer.

Diverse aktiviteter:Presentasjon av gruppearbeid og aktiviteter.

Torsdag kveld ble det arrangert "International Party. Kvelden startet med latin-amerikansk dans, før den norske arrangementskomiteen satte igang allsang med "Kjerringa med staven".Da våre venner fra Mozambik begynte å spille afrikanske trommer, var stemningne på topp. Et par pils ble det også før vi avsluttet kvelden med musikk fra Zimbabwe.

Vi har fått jobb i Uganda!

Som dere sikkert har fått med dere, skal Henrik og jeg til Uganda for å jobbe som lærere i ti måneder. Vi tror vi har klart å fortelle dette til hele verden snart, men det er mange av dere som fortsatt lurer på hvordan vi fikk denne muligheten. Så her har dere historien:


Det har seg sånn at jeg (Anja) deltok på et kurs om politikk og menneskerettigheter for lærere i Kristiansand i april i år. Jeg kjørte avgårde fra Skien mandag ettermiddag, siden kurset begynte tidlig tirsdag morgen. Jeg visste ikke om noen kjente som skulle delta, så det var overraskende å møte en rådgiver fra Rjukan videregående skole . Tom, som han heter, hadde jeg møtt da jeg var på skolebesøk tidligere på våren. Vi pratet om løst og fast, da han plutselig sier:


"Anja, jeg har et jobbtilbud til deg".


Jaha, tenkte jeg, skal du tilby meg lærerstilling på Rjukan nå! Siden kurset startet akkurat da, måtte jeg vente til neste pause før jeg fikk vite hva jobbtilbudet gjaldt. Da hadde Tom sittet og fundert på hvordan han skulle legge frem tilbudet slik at jeg beit på kroken.


Det blir pause i kurset. Tom og jeg fortsetter samtalen fra tidligere, da han plutselig spør meg:


"Kunne du tenke deg å dra til Afrika?".


Jeg ser overrasket på han og svarer umiddelbart at jeg kan reise imorgen. Han smiler og forklarer hva som er saken. Telemark fylkeskommune har altså drevet et utvekslingsprosjekt i regi av Fredskorpset i flere år. Blant annet har lærere fra Lunde vgs, Rjukan vgs og Notodden vgs vært i Uganda og jobbet på tre videregående skoler i hovedstaden Kampala. Samtidig har lærere fra Uganda vært i Telemark og jobbet på skolene her. Nå trenger de to nye lærere som kan tenke seg å bo i Uganda i ti måneder. Jeg ser himmelfallen på han og tror ikke helt det jeg hører. Tilbyr han MEG!! jobb i UGANDA??!! Det er for godt til å være sant.


I løpet av dagen får jeg snakke med en av lærerne som allerede har vært i Uganda . Hun heter Anlaug og var i Kampala sammen med mann og to barn i 2005. Hun har vært prosjektleder noen år, og også hun håper at jeg vil delta på denne utvekslingen. Strengt tatt trengte jeg ikke å overbevises. Dette har vært drømmen min hele livet! En slik mulighet får man jo bare ikke! Jeg skjønte det bare ikke - tullet de med meg..? Det måtte være en hake ved dette, et eller annet som gjorde at jeg likevel ikke var kvalifisert eller hva som helst annet som gjorde at jeg ikke fikk jobben likevel.


Først dagen etter begynte det å gå opp for meg at dette var virkelig. Jeg hadde fått tilbud om å jobbe som lærer i Uganda i nesten et år! Ett år! Ikke en uke på besøk, eller noen måneder, men et helt år! Da Tom i tillegg lurte på om jeg hadde en mann, for de trengte jo to lærere til utvekslingen, og jeg svarte at:


"Jo, jeg har en samboer, Henrik". Og Tom spurte:
"Kan han noe da?"


Og jeg forklarte at Henrik har bred yrkesfagbakgrunn, og jobber med ventilasjon, men generelt er en handyman som fikser det meste , sa Tom bare:


"Perfekt! Han passer utmerket som lærer på yrkesfagskolen i Kampala!".


Hadde jeg ikke vært sjokkert nok fra før, satt jeg bare å ristet på hodet nå. Ikke nok med at jeg hadde blitt tilbudt jobb i Uganda, men de ville jaggu ha Henrik også! Herregud, tenkte jeg, bedre enn dette kan det ikke bli! Spørsmålet som gjenstod var om Henrik ville være med... !


Jeg kom hjem onsdag kveld, og hadde allerede sagt til Henrik på telefon at jeg hadde noe viktig å fortelle ham. Jeg satt i sofaen, og Henrik ristet på hodet og smilte over hvor oppspilt jeg var, og jeg sa:


"Vi har fått jobbtilbud!" Og han svarte at
"Du mener vel at DU har fått jobbtilbud...?" Og jeg ristet på hodet og sa at:
"Nei, VI har fått jobbtilbud!"
"Jaha, hvor da tru?"
"Vi har fått tilbud om jobb i... i Uganda."
"I UGANDA??!? Hvor er det??!!?


Jeg forklarte hva som var saken og han kikket på meg og så vel omtrent like himmelfallen ut som jeg gjorde noen dager tidligere. Jeg formelig SÅÅ at han tenkte "Uganda, også Uganda!?!"


En natts søvn var det som skulle til. Torsdag morgen var det klart:
Vi skulle til Uganda!!!