Vi er klare for Norge!

Borte bra, hjemme best..? Hmm, vi er ikke helt sikre! En siste dukkert i bassenget og temperatur på 26 grader er ikke å forakte i desember! Og vi drar frivillig hjem til snø og minusgrader?! Vi må være gale!

Men, vi gleder oss veldig til å komme hjem en tur. En koffert er pakket, tre til skal pakkes tirsdag formiddag, før vi er klare for take-off til Norge. Dagen idag har vært brukt til avreiseforberedelser, samt at vi har vært på poolen sammen med Charles og familien (Charles var i Norge i fjor). Kvelden ble tilbrakt sammen med Maria (hushjelpen vår) og Bosco (vakten og altmuligmannen vår) på en restaurant i nærheten. Bosco spiste dessert på restaurant for første gang! En veldig hyggelig dag og kveld!

Folkens - vi ses snart!

Sinna elefanter, og hippoer i hagen!

Når en hannelefant står fem meter fra bilen du sitter i og blåser sint i snabelen, og du våkner midt på natten av at en hippo (flodhest) går og gresser like utenfor verandaen din, da er du virkelig i Afrika!

Forrige helg pakket vi bilen for langtur til Katwe i Vest-Uganda, hvor Øystein og Monica bor, sammen med sønnene Frikk, Torje og Viktor.

En kjøretur på ca. 7 timer ble tilbakelagt, før vi endelig kunne kjøre inn i Queen Elisabeth National Park (QENP). Vi hadde store forventinger om å se ville dyr, siden Øystein og Monica hadde rapportert om både hippoer, krokodiller, elefanter og andre ville dyr rundt hushjørnene!

Katwe er en liten landsby ved Lake Edward i QENP, ca 1,5 times kjøring fra Kasese. Naturen her er helt fantastisk, og ganske ulik resten av Uganda. Selve nasjonalparken er flat og steppeliknende, mens omgivelsene er preget av Rwenzorifjellenes ville og rå tinder.

En av hovednæringene i Katwe er saltutvinning, sammen med fiske. Saltutvinningen foregår i Saltsjøen, som er et digert krater etter en tidligere vulkan, med et saltinnhold på rundt 65 %. Veldig mange slutter på skolen etter kun noen få år, for heller å jobbe i saltsjøen. Pga det høye saltinnholdet anbefales det ikke å komme i kontakt med dette vannet. Men de som jobber med saltutvinningen vasser til livet i dette vannet hver dag, noe som fører til store helseskader.

Katwe ligger inne i selve nasjonalparken og innbyggerne her er vant til å leve med ville dyr rundt hushjørnene. For oss nordmenn blir dette både eksotisk og spennende, men også litt skummelt. Øystein og Monica har hippoer i hagen hver natt. Da trekker de opp fra vannet for å gresse på land. Hippoer kan vandre flere kilometer for å finne saftig gress å beite på. Når sola står opp går de tilbake til vannet og tilbringer dagen der.

Det er Anja som har tatt bildet av hippoene i vannet, på 15 meters avstand! Dette er fra fiskekaia i Katwe sentrum, hvor folk og dyr lever side om side. Så lenge mennesker og dyr lar hverandre i fred, går dette helt fint!! ifølge en mann her.

Men det er ikke bare hippoer som vandrer rundt hushjørnene her. Vi var ute på en kjøretur, på hovedveien som går gjennom Katwe, da vi møtte på en stor flokk med elefanter. I flokken var det både barn og hannelefanter, så et lite sekund var vi litt engstelige, før vi trøkket i vei på kameraet. Hvor ofte opplever man å ha en stor elefantflokk på 20 meters avstand! Da flokken hadde forsvunnet inn i bushen på andre siden av gata, kjørte Henrik nærmere for å forsøke å passere. Da dukket det plutselig opp to digre hannelefanter, og vi bråbremset! Etter litt forsvant de også ut av syne for oss, og vi tenkte det var trygt å fortsette. Da vi nærmet oss stedet hvor hannelefantene hadde krysset, oppdatet vi at den ene hannelefanten stod i veikanten. Elefanten snudde på flekken og stirret rett på oss mens han sint blåste i snabelen! Vi hylte og Henrik tråkket gasspedalen i bunn! En avstand på fem meter til en sinna elefant ble litt i meste laget spennende! Men for en opplevelse!

Dataundervisning på St. Joseph

Når man har planlagt dataundervisning for en dobbel-time, og er avhengig av datamaskiner for å gjennomføre timen, hva gjør man da når strømmen går? Å drive dataundervisning på St. Joseph Technical Institute kan til tider være en stor utfordring, både når det gjelder det datatekniske, og ikke minst når det gjelder elevenes ferdigheter.

St. Joseph er yrkesfagskolen som ligger like ved der vi bor i Kisubi, ikke så langt unna Entebbe flyplass. Skolen er en internatskole, hvor det hovedsaklig går gutter. Grunnen til dette er at skolen mangler dormatorium (bolig) for jenter. Dette jobbes det for tiden med. Penger til dormatoriet har blant annet kommet fra elever på Notodden videregående skole som har jobbet "Alternativt Operasjon Dagsverk". Vi følger byggeprosessen, men det ser ut til at det kan ta sin tid før bygget er ferdig.

I fire uker nå har Anja drevet dataundervisning på St. Joseph. Egentlig er det Mr. Fisher, datalæreren, som har ansvar for undervisningen. Temaer har vært alt fra å lære å kopiere, lime inn og klippe ut tekst, til å endre type og størrelse på bokstavene. Dessverre er det mange av elevene som har svært dårlige dataferdigheter, og det er en utfordring å forsøke å tilpasse undervisningen til de ulike ferdighetsnivåene. I utgangspunktet virker det ikke som "tilpasset opplæring" eksisterer her. Datalærer Mr. Fisher underviser nemlig det samme til både første-, andre- og advanced klassen! Dette skaper selvfølgelig endel utfordringer og problemer.

Bortsett fra lite tilpasset opplæring, er dataundervisningen på St. Joseph bra. Det er viktig at elevene får opplæring i digitale ferdigheter, og mange av elevene på denne skolen har ikke vanligvis tilgang til datamaskiner. Dessverre mangler skolen internett-tilgang, noe vi har jobbet med, men de løsningene som finnes på markedet pr. i dag er altfor dyre for skolen.

I løpet av den tiden vi har vært i Uganda, har vi flere ganger opplevd at strømmen har blitt borte kortere eller lengre perioder. Dere kan jo tenke dere hvordan dette oppleves for elever og lærere som er midt i en datatime - MYE frustrasjon! Strømtilgangen er en utfordring for hele Uganda, siden tilgangen ikke er like stabil til en hver tid. Dette skaper problemer på flere områder enn kun i dataundervisningen, men folk her har lært seg å leve med problemet.