St. Michael Educational Center ble startet i mars 2008, for å gi et utdanningstilbud til barn. Etter urolighetene etter valget i desember 2007, hvor mange mennesker ble drept, både i Kiberaslummen (hvor urolighetene startet) og i Mathare, ble mange barn foreldreløse. Uten muligheter for å gå på skole, ble de gående rundt i slummen, alene, uten noen til å ta vare på seg. 
Skolen er et lite firkantet bygg på ca. 150 m2, og ser mest ut som en bunkers. Klasserommene er bitte små, og det er kun få elever som har pulter og stoler. De fleste rommene er svært mørke og uten lyskilder. Likevel er elevene som går her, veldig heldige. Selv om skolebygget aldri ville blitt godkjent som undervisningslokaler i Norge, har barna her en fremtid. Nettopp fordi de får utdanning og en mulighet for å komme seg ut av slummen og fattigdommen.
Vi ble vist rundt på skolen av rektor. I hvert klasserom vi kom inn i, stod barn og ønsket oss velkommen med sang. I en av klassene leste ei ung jente opp et dikt for oss, som forteller historien om hvorfor skolen ble startet. Da uroilighetene var på sitt verste, ble flere barn vitner til skyting, plyndring, vold og drap. I verstefall mistet de foreldre, søsken, venner eller andre familiemedlemmer. Det flere av disse barna opplevde noen måneder i begynnelsen av 2008, skulle ingen barn måtte oppleve. Skolebygget er lite, og det er fremdeles mange barn i Mathare som ikke får gå på skolen, rett og slett på grunn av plassmangel. Et tydelig tegn på plassmangelen var rektors kontor (bildet til venstre). Kontoret var på ca. 1 ganger 2 meter!
Til tross for plassmangelen og de kummerlige forholdene, møtte vi glade barn, som alle satt lydhøre og fulgte med på hva læreren sa og gjorde. Å besøke barna i Mathare-slummen gjorde et sterkt inntrykk, og jeg hadde lyst til å gråte da vi dro derfra. Men heldigvis får nå noen av barna her skolegang og utsikter til en bedre fremtid.
