Jinja - Nilens kilde!

Visste du at Nilens kilde er i Uganda? Og at vannet bruker tre måneder på ferden fra Lake Victoria til Middelhavet? Kan du gjette hvor lang den er...? 6400 km, som er omtrent like langt som fra Uganda til Norge!

I Jinja, en by to timers kjøring fra Kampala, finner du stedet hvor John Hanning Speke i 1862 oppdaget "The Source of the Nile" - som han kalte "Rippon Falls", etter presidenten i "the Royal Geographical Society" i London.Torsdag 20. november dro vi på "geografi-ekskursjon" til Jinja, sammen med to lærere fra Mengo Senior School. På programmet stod flere attraksjoner.

Veien fra Kampala til Jinja er del av hovedferdselsåren mellom Uganda og Kenya, med stor trafikk, særlig "heavy trucks" som kommer med varer fra Mombasa. Ca en halv time før vi kom til Jinja, kjørte vi gjennom Mabira Rainforest Reserve. Midt inne i tjukke regnskogen fant vi et flott hotell, bygget i ett med naturen! Stedet i seg selv fortjener et besøk, men prisene på overnatting var av de mer ekstreme. For oss får det bli med drømmen om en natt i regnskogen... og en kopp kaffe!

Ferden videre gikk til Nilens kilde - like utenfor Jinja sentrum. Jinja er en annerledes by enn Kampala. Gatene er velorganiserte og byen virker å være preget av byplanlegging. Det er mer enn vi kan si om Kampala, hvor det ser ut som alt er blandet sammen i en stor miks og deretter spredd utover!

Å stå ved Nilens kilde og kikke utover Viktoriasjøen, var en fin opplevelse, men ikke så veldig spesielt. Det mest spesielle var betalingen for å komme inn i "parken". I Uganda må du regne med å betale mer for å komme inn steder, bare fordi du er utlending. Policyen er nemlig at uganderne selv kun betaler en symbolsk sum for å komme inn i parker, zoo osv, mens utenlendinger som oss, betaler en høyere pris som skal gå til vedlikehold og opprettholdelse av stedene. Årsaken: Dersom ugandarne selv måtte betalt inngangspenger som skulle drifte stedene, ville de latt være å gå dit, samt kreve at områdene kunne vært brukt til industri eller jordbruk. For oss føles det likevel litt urettferdig at vi må betale nesten 10 ganger så mye for å komme inn!
Dagen ble avsluttet med et besøk til Adrift Raftingsenter like nord for Jinja. Her går strykene hvite, og lyden av vannmassene som kaster seg gjennom landskapet er ganske kraftfullt! Stedet er preget av turister, og mens vi var der dukket det opp flere skoleklasser.

Vedlikehold av biler - en SKIKKELIG utfordring!

At vedlikehold av biler er nødvendig for sikkerhet og miljøhensyn er velkjent for oss. Tar du en tur på de ugandiske veiene derimot, vil du raskt oppdage at vedlikehold av bil er et fremmedord! Vi overdriver ikke når vi sier at nesten hver annen bil vi møter enten er så sjeiv at det ser ut som bakhjula står ved siden av forhjula eller eksosen er så svart at hele gata forsvinner i røyken!

De siste 4 ukene har Henrik drevet kjøretøyundervisning på St. Joseph Technical Institute. Elevene går i andreklasse og vil etter dette året være ferdig utlærte bilmekanikere. Tema for undervisningen har vært kontroll av kjøretøy, hva vi i Norge ville kalle periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll).
I løpet av de ukene vi har vært her, har vi flere ganger lest om alvorlige ulykker i avisene. Noen av disse ulykkene har skyldes teknisk svikt, og flere mennesker har omkommet. Da Henrik presenterte tema for sin undervisning, syntes elevene dette virket svært interessant og nyttig. Periodisk kjøretøykontroll eksisterer ikke i Uganda! Den eneste kontrollen vi har hørt om, er at det visstnok skal være hastighetsbegrensning (90 km/t) på busser, men så langt har vi møtt flere (les: ALLE) busser i 120 km/t. Årsak: Kontrollørene bestikkes! (Kilde: elevene på skolen).
Undervisningen startet med teori, hvor elevene fikk presentert hvordan systemet med periodisk kjøretøykontroll fungerer i Norge. Henrik forklarte at grunnen til at man har en slik kontroll av kjøretøy, er for å sikre at kjøretøyet oppfyller visse krav til sikkerhet.
Etter to timer teori, fikk elevene utdelt et kontrollskjema som skulle brukes i den praktiske delen av undervisningen. Elevene fikk prøve seg som kontrollører, og "kunden" var Henrik med bilen vår. Alt skulle sjekkes! Manglene som ble påpekt ved kontrollen, måtte utbedres. Henrik skaffet derfor deler, og elevene fikk i oppgave å bytte disse. Elevene satte stor pris på denne erfaringen, og gav gode tilbakemeldinger til Henrik.

Som en liten kuriositet, snakket Henrik også litt om den norske vinteren, og hva som kreves av bilene på vinterføre, blant annet at vi må skifte dekk, og at vi må ha frostvæske i kjølesystemet. Dette hadde ikke elevene hørt om før, så det førte til både latter og interessante spørsmål!