Kenya 2 - Scilo og Taretuoki!

Vi dro til Kenya for å være med Scilo til Maasailand. Scilo er en hjelpeorganisasjon med utgangspunkt i Telemark, som i flere år har drevet mobile klinikker blant maasaiene og gitt jenter skolegang gjennom sponsorordninger. Se http://www.scilo.org/

Taretuoki Mission Trust

Taretuoki er maasai og betyr "hjelp", og er navnet på en organisasjon som driver skole, barnehjem og kvinnenettverk. Vi besøkte Taretuokis kontorer i Emali, og møtte 11 flotte kvinner fra kvinnenettverket som Scilo støtter.

Kvinnene vi møtte har alle HIV/AIDS. Før kvinnenettverket ble opprettet, var disse kvinnene svært syke. Taretuoki har gitt dem helsehjelp og medisiner, og også gitt kvinnene opplæring om HIV/AIDS. Dette har ført til at totalt 17 kvinner nå deltar i dette kvinnenettverket, og holder foredrag og workshops for andre i lokalsamfunnet.

I workshopene fokuserer kvinnene på å spre kunnskap om HIV/AIDS, gjennom blant annet å informere om hvordan smitte spres, hvordan man kan beskytte seg, bruk av kondom, viktigheten av å teste seg, hvordan det er å leve med sykdommen og også hvordan unngå stigma. Ved siden av workshopene får kvinnene opplæring i søm, og syr skoleuniformer for barna på skolen. I tillegg har Taretuoki litt jord som gir kvinnene mulighet til å dyrke grønnsaker som mais, poteter osv.

Vi møtte flotte, sterke og fargerike kvinner, og jeg må innrømme at bildet over har blitt et av mine favorittbilder! Blant disse kvinnene er det både alenemødre, bestemødre og gifte kvinner med mann og barn. Bildet sier alt om både styrke og håp for fremtiden!

Taretuoki Barnehjem

Taretuoki barnehjem drives av et ektepar, som har viet livet sitt til disse barna. Huset deres er alltid åpent, og stua deres brukes som møteplass for barn og unge som bor på barnehjemmet. Ekteparet har aldri hatt ferie samtidig, siden de føler at en av dem alltid må være tilstede for barna.

Barna som bor her har ulik bakgrunn. Noen er foreldreløse, mens andre har foreldre i live, som ikke har midler eller mulighet til å ta seg av barna sine, enda mindre gi dem utdanning. Målet for barnehjemmet er at flest mulig av barna skal ha jevnlig kontakt med foreldre eller andre familiemedlemmer, for å gi barna familietilhørighet.

Men mange av barna har triste og grufulle historier. Ei jente vi møtte, som har vært på barnehjemmet i flere år nå, kom hit etter å ha rømt hjemmefra. Hun forlot hjemmet sitt midt på natten, og løp gjennom bushen i flere timer, med livet som innsats. Tidlig om morgenen banket hun på døren hos Taretuoki. Hun hadde fått vite av søsteren sin at hun skulle giftes bort til en gammel mann dagen etter - 12 år gammel! I dag er hun ei blid, sunn og sterk ung jente, med store muligheter og drømmer for fremtiden. Jenta sponses av Scilo, og nettopp kjennskapen til barns rett til ikke å bli giftet bort, som Scilo konstant jobber med, var noe av årsaken til at hun torde å flykte fra familien. Hun visste at hun kunne søke hjelp hos Taretuoki og Scilo.


Det var flott å møte barna på barnehjemmet, og se at det arbeidet som gjøres her, faktisk hjelper mange barn og familier. Med støtte til Scilos arbeid kan enda flere barn få utdanning!

Kenya 1 - Mathareslummen i Nairobi

St. Michael Educational Center ble startet i mars 2008, for å gi et utdanningstilbud til barn. Etter urolighetene etter valget i desember 2007, hvor mange mennesker ble drept, både i Kiberaslummen (hvor urolighetene startet) og i Mathare, ble mange barn foreldreløse. Uten muligheter for å gå på skole, ble de gående rundt i slummen, alene, uten noen til å ta vare på seg.

Skolen er et lite firkantet bygg på ca. 150 m2, og ser mest ut som en bunkers. Klasserommene er bitte små, og det er kun få elever som har pulter og stoler. De fleste rommene er svært mørke og uten lyskilder. Likevel er elevene som går her, veldig heldige. Selv om skolebygget aldri ville blitt godkjent som undervisningslokaler i Norge, har barna her en fremtid. Nettopp fordi de får utdanning og en mulighet for å komme seg ut av slummen og fattigdommen.

Vi ble vist rundt på skolen av rektor. I hvert klasserom vi kom inn i, stod barn og ønsket oss velkommen med sang. I en av klassene leste ei ung jente opp et dikt for oss, som forteller historien om hvorfor skolen ble startet. Da uroilighetene var på sitt verste, ble flere barn vitner til skyting, plyndring, vold og drap. I verstefall mistet de foreldre, søsken, venner eller andre familiemedlemmer. Det flere av disse barna opplevde noen måneder i begynnelsen av 2008, skulle ingen barn måtte oppleve.

Skolebygget er lite, og det er fremdeles mange barn i Mathare som ikke får gå på skolen, rett og slett på grunn av plassmangel. Et tydelig tegn på plassmangelen var rektors kontor (bildet til venstre). Kontoret var på ca. 1 ganger 2 meter!

Til tross for plassmangelen og de kummerlige forholdene, møtte vi glade barn, som alle satt lydhøre og fulgte med på hva læreren sa og gjorde. Å besøke barna i Mathare-slummen gjorde et sterkt inntrykk, og jeg hadde lyst til å gråte da vi dro derfra. Men heldigvis får nå noen av barna her skolegang og utsikter til en bedre fremtid.