Plastic Recycling Project 1 - Workshop

"Her var det mye å lære. Så mye vi ikke visste om plastikk! Tenk at jeg har brent plastikk sammen med all annen søppel i bakgården min, mens barna mine har lekt i nærheten, uten å vite at plastikken avgir helseskadelige gasser når den brennes!" Dette var en av mange kommentarer vi fikk høre etter en workshop om resirkulering av plastikk på St. Joseph's Technical Institute i april.

2. februar skrev vi på bloggen at vi har startet et resirkuleringsprosjekt, hvor det første vi ønsket å gjøre var å holde en workshop på skolen hvor vi jobber. Workshop'en ble avholdt onsdag 18. april, med både elever og lærere tilstede. Vi hadde invitert Alex, direktøren for Plastic Recycling Industries (PRI) i Kampala, til å holde workshop'en for oss.

I Uganda er det vanlig at alle brenner søppelet sitt i bakgården. Det er få eller ingen offentlige søppelplasser her, og hver og en sørger derfor for å kvitte seg med søppelet sitt på enklest mulig måte. Alt brennes, både papir, plastikk, matavfall, batterier og annet miljøfarlig avfall. Kunnskapen om hvordan avfallet påvirker miljø og helse er små, og det fokuseres lite på skadevirkningene for mennesker og dyr.

I sitt foredrag la Alex vekt på å forklare hvordan plastikk påvirker miljøet, både ved produksjon, bruk og når plastikken blir avfall. Det er en allmenn oppfatning blant folk her at plastikk bare "forsvinner", slik mat og biologisk avfall råtner og går tilbake til naturen.

Det er utrolig hvor mye plastikk som ligger langs veier, på jorder og inne blant husene her. Både mennesker og dyr tråkker i dette daglig, uten at det ser ut til at noen bryr seg nevneverdig om det. Dessverre får denne manglenede kunnskapen om skadevirkningene av plastikk i naturen alvorlige konsekvenser, særlig for dyr. Både kyr, geiter og fjærkre gresser rundt husene her, på områder hvor man også kaster søppel. I sin presentasjon viste Alex bilder av døde dyr med magen full av plastikk. Plastikken som kastes vil etter en tid dele seg i mindre deler. Den forsvinner ikke, men blir mindre synlig, og blander seg med jord og planter. Når dyr gresser får de derfor i seg både grass og plastikk. Dette er ett voksende problem, både i Uganda og andre steder i verden!

Vårt mål med å holde en workshop på St. Joseph's var å øke kunnskapen om plastikk blant elever og lærere, for så å sette igang innsamling av plastikk for resirkulering. Alex informerte derfor om hvilke typer plastikk som kan resirkuleres, og introduserte oss for de tre R'er om plastikk:

• Reduse: Reduser bruken av plastikk!
• Re-use: Gjenbruk - bruk gjenstanden om igjen, så mange ganger som mulig!
• Recycle: Resirkulér alt plastavfall!

Vi tror og håper workshop'en var vellykket. Tilbakemeldingene og entusiasmen som elever og lærere viste etter foredraget er i hvertfall et godt tegn. Det videre arbeidet med dette prosjektet vil vise om vi klarer å få til innsamling av plastikk for resirkulering på St. Joseph's. For å få til det er vi avhengig av at elever og lærere gjør en innsats. Følg med - oppdatering kommer snart!

Visste du at...
På verdensbasis produseres det hvert år det over 100 millioner tonn plastikk! Av dette er det kun 3 - 5 % som resirkuleres. Visste du at mye av denne plastikken brukes til å pakke inn alt vi kjøper? Hele 35 % av all plastikk i verden brukes som emballasje. Så, neste gang du er i butikken, tenk deg om før du kjøper produkter laget av eller pakket inn i plastikk: Trenger du virkelig dette...? Og ta med eget HANDLENETT!

Å gå tur i Uganda = MYE FOLK!!

Som så mange andre nordmenn liker Henrik og jeg å gå tur i skog og mark. Etter en hektisk arbeidsdag er det noen ganger helt nødvendig å koble av med en treningstur på smale stier i Gulsetmarka. Ofte kan vi jogge eller gå i flere kilometer uten å treffe folk - er vi "heldig" møter vi kanskje to, tre andre på veien! Å skulle koble av med en gåtur her i Uganda fortoner seg noe annerledes...

Vi har på treningstøy og joggesko, og går i hurtig tempo ut av porten utenfor huset vårt. Allerede etter 20 meter kan vi ha passert omkring 10 personer. Barna i gata kommer gjerne løpende når de ser oss, og roper "Muzungo, muzungo" (hvit person), mens de vinker febrilsk. Vi vinker litt brydd tilbake, det var smigrende i starten, men etter nesten ni måneder begynner vi å bli litt lei!

Så fortsetter vi ut på grusveien som går forbi skolen hvor vi jobber. Her møter vi ofte flokker av skoleelever som er på vei hjem. Litt avhengig av elevenes dagsform, kan vi risikere å bli møtt av både høylytt fnising, peking og i verste fall bli omfavnet av ivrige og nysgjerrige barn. Det har også hent at vi har møtt godt voksne folk som ler og klapper i hendene når de ser oss. Vi har undret oss over dette, siden vi ikke ser på oss selv som spesielt morsomme. Men noe må det jo være, som gjør at vi er så artige å se på :)

Da Henrik var ute og gikk alene her om dagen (jeg lå hjemme med tett nese!) ble han omringet av en flokk på ca 40 barn som begynte å marsjere nedover gata. Se for dere en relativt høy, ganske hvit Henrik (vi er faktisk ganske høye sammenlignet med mange ugandere, samt at selv om vi nå er brune etter norske forhold, så fortoner vi oss ganske bleke sammenlignet med afrikanere) som forsøker å gå i hurtig tempo, mens han har en hale av smilende og leende afrikanske barn etter seg, som marsjerer og forsøker å holde følge med han! Å tro at man skal få gå i fred på gata her, kan man bare glemme!

Det som ofte gjør gåturene her litt mer eksotiske enn turene i Gulsetmarka, er alle apekattene vi ofte møter langs veien. De er ganske nysgjerrige, men se opp: Plutselig har de knabbet vannflaska eller caps'en din! Heldigvis har de apekattene vi har møtt oppført seg eksemplariske og holdt passe stor avstand :)

Å si at det er mye folk i Uganda, kan nesten sies å være en underdrivelse - det er nemlig helt utrolig mye folk i Uganda! Uganda er på størrelse med Sør-Norge, dvs ca 2/3 av Norges areal. I Norge bor det ca. 4,8 millioner mennesker. Til sammenligning kan det nevnes av folketallet i Uganda er på litt over 32 millioner! Altså LITT tettere befolket. For å illustrere folketettheten kan vi nevne at det i Norge er ca. 14 personer pr kvadratkilometer, mens det i Uganda er over 130 personer pr kvadratkilometer. For å vise enda tydeligere forskjellen i folketetthet, må vi nevne at det i Telemark er enda færre personer, og i Fyresdal er det kun 1 person pr. kvadratkilometer!!

I Uganda er det med andre ord folk OVER ALT!!