Bussturer i Kenya er ikke som andre bussturer! Bussen er egentlig en lastebil. Mellom hver seterad er det så trangt at det kun så vidt er plass til beina, og får du et sete, kan du være sikker på at bare halve rompa får plass! Men er opplevelse, det er det!Vi dro fra Emali med buss. Målet var Loitokitok, en fjellandsby ved foten av Kilimanjaro. At Henrik og jeg har klaget på veiene i Uganda, er ingen hemmelighet, men veiene i Kenya er så mye verre! 
Hovedveien fra Emali til Loitokitok kan best kalles en kjærrevei. Avstanden mellom de to landsbyene er 13 mil, og vi brukte fire og en halv time! Vi hadde plassbillett på bussen, heldigvis, for det tok ikke lang tid før bussen var full. Vel full er vel ikke rette ordet - overfull passer bedre. De som ikke fikk plass inne i bussen, satt på taket, sammen med baggasjen! Lydene og luktene man opplever på en slik tur, fyller hele spekteret fra barnegråt, latter, banning og bil som koker, svette, mat og tung parfyme, alt i en fin miks sammen med rødt, fint sandstøv på varme, svette kropper!
Det som gjør hele reisen verdt turen er landskapet. 
Å se både giraffer og sebraer løpe foran bussen, å endelig skimte de hvite tindene på Kilimanjaro i det fjerne. Det er Kenya og Afrika på sitt best!
Det må innrømmes at dusjen vi tok da vi endelig kom frem til Kibo Slopes i Loitokitok rundt kl. 18 er den beste dusjen vi har tatt i Afrika så langt!
Soloppgang over Loitokitok og Kibo Slopes! Kilimanjaro i bakgrunnen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar