Et stort gjennombrudd!!

På St. Joseph's Technical Institute har de gamle, men gode maskiner. Skolen er stolt av maskinparken sin, men dessverre har de fleste maskinene stått ubrukte de siste årene. Årsak: Feilbruk og null vedlikehold!

Siden vi kom til Uganda i oktober i fjor, har Henrik og jeg startet opp flere prosjekter på de tre skolene vi jobber på. Et av prosjektene var å opprette et vedlikeholdssystem på St. Joseph’s Technical Institute. Det første vi ble vist da vi besøkte skolen første gang var maskinparken. Både rektor og lærere er stolte av maskinene, men det viser seg at flere av dem ikke virker, og ikke har virket på flere år. Hovedgrunnen til dette er visstnok manglende vedlikehold og feilbruk. Slik Henrik og jeg ser det er liten vits i å ha en flott maskinpark som kun står til pynt som på et museum. Derfor tok vi initiativ til å lage et system for vedlikehold, slik at skolen selv kunne fikse, vedlikeholde og bruke maskinene. Rektor var svært positiv til dette.

Henrik startet et samarbeid med skolens elektriker, men det viste seg raskt at dette ikke var et enkelt prosjekt å få på beina. Henrik og elektrikeren hadde noen samtaler om hvordan de skulle gå frem for å få til et godt system, men så snart det ble tid for faktisk å gjøre noe, dukket ikke elektrikeren opp og han gav ikke beskjed. Etter flere avtalte møter uten oppmøte, gav Henrik opp hele prosjektet. Vi fortsatte likevel å snakke om problemet med de ødelagte maskinene med lærerne og rektor.

Da vi torsdag i forrige uke fikk en telefon fra Charles (han som var i Norge i fjor) som kunne fortelle at de nå hadde startet opp et vedlikeholdsprosjekt med noen av maskinene på snekkeravdelingen, var derfor overraskelsen stor. Det hadde vi virkelig ikke ventet. Vi tok straks turen til snekkeravdelingen for å ta en kikk. Her fikk vi omvisning og informasjon av læreren som har fått hovedansvaret for å følge opp vedlikehold, bruk og reparasjon av maskinene. Han kunne fortelle at rektor nå har bevilget penger slik at fire av de viktigste maskinene kan repareres. Siden maskinene trenger noen nye deler, har de hyret inn en ekspert fra Kampala som skal reparere, sette opp og kjøre i gang maskinene, slik at alt gjøres etter boka. Planen er at også resten av maskinene skal settes i stand. Lærerne ved snekkeravdelingen skal så sette opp plan for jevnlig vedlikehold og bruk. Dette er helt fantastisk – akkurat det vi ønsket at skulle skje, men som vi ikke torde håpe på! Vi kunne ikke annet enn å applaudere.

Vi har vært opptatt av at de prosjektene vi har satt i gang her i Uganda skal være bærekraftige, og noe lærerne, rektorene og skolene ønsker, og kan, videreføre når vi drar. Vi mener at målet med utvekslingen mellom Norge og Uganda må være å skape så varige systemer, rutiner og samarbeid som mulig. Derfor var det svært gledelig, og, slik vi ser det, et stort gjennombrudd for utvekslingsprosjektet at skolen selv har tatt tak i problemet med de ødelagte maskinene. Ingenting er bedre enn at lærerne her, sammen med skoleledelsen, selv tar tak i det som ikke fungerer, og lager egne systemer og rutiner som kan bedre forholdene. Det viktigste er at folk føler eierskap, da er sjansen størst for at systemene vil fungere.

Selv om ting tar tid her i Uganda, viser dette at det faktisk nytter!

Hipp, hipp HURRA!

17. mai-feiringen i Uganda startet med flaggheising på den norske ambassaden. Siden noen (les Anja) hadde sittet oppe halve natten for å få med seg seieren i Melodi Grand Prix, ble det ingen flaggheising på oss. Men, kl. 10 møtte vi opp til 17. mai-tog!

Oppmøtet var det ingenting å si på, da rundt 100 nordmenn, noen dansker, noen svensker og noen ugandere stilte seg opp, klare til å marsjere opp og ned gata. Toget ble ledet av et politikorps på rundt 40 ugandere, som spilte velkjente norske 17. mai-sanger! Den kanskje største forskjellen fra hva vi er vant til hjemme, var at ingen stod og så på. Her gikk absolutt ALLE i toget! Toget ble avsluttet med Ja, vi elsker!

Etter marsjeringen var det klart for 17. mai-lunsj, med norske delikatesser! Dagens høydepunkt ble norske wienerpølser i lompe - hvem hadde trodd at wienerpølser kunne smake såå godt! Med magene fulle av wienerpølser, var det tid for sekkeløp, for både små og store. Innsatsen var det ingenting å si på, men stilen var så som så. Både snubling, løping, lange og korte hopp preget sekkeløpet, og førte til stor jubel og latter fra tilskuerne.

Alle som deltok i sekkeløpet ble premiert med norske twist, en premie som falt i smak hos de aller fleste. Så var det klart for kaffe og kaker - både bløtekake og kransekake, i tillegg til diverse sjokoladekake, banankake og krydderkake. Og selvfølgelig: ingen 17. mai uten IS!Fantastisk!

Det må nevnes at det å feire nasjonaldagen i utlandet er ganske annerledes enn å feire hjemme i Norge. Men veldig hyggelig, kanskje enda hyggeligere enn hjemme :) Så stor takk til venner og kjente, samt arrangørene, for en uforglemmelig 17. mai-feiring!