17. mai-feiringen i Uganda startet med flaggheising på den norske ambassaden. Siden noen (les Anja) hadde sittet oppe halve natten for å få med seg seieren i Melodi Grand Prix, ble det ingen flaggheising på oss. Men, kl. 10 møtte vi opp til 17. mai-tog!
Oppmøtet var det ingenting å si på, da rundt 100 nordmenn, noen dansker, noen svensker og noen ugandere stilte seg opp, klare til å marsjere opp og ned gata. Toget ble ledet av et politikorps på rundt 40 ugandere, som spilte velkjente norske 17. mai-sanger! Den kanskje største forskjellen fra hva vi er vant til hjemme, var at ingen stod og så på. Her gikk absolutt ALLE i toget! Toget ble avsluttet med Ja, vi elsker!

Etter marsjeringen var det klart for 17. mai-lunsj, med norske delikatesser! Dagens høydepunkt ble norske wienerpølser i lompe - hvem hadde trodd at wienerpølser kunne smake såå godt! Med magene fulle av wienerpølser, var det tid for sekkeløp, for både små og store. Innsatsen var det ingenting å si på, men stilen var så som så. Både snubling, løping, lange og korte hopp preget sekkeløpet, og førte til stor jubel og latter fra tilskuerne.
Alle som deltok i sekkeløpet ble premiert med norske twist, en premie som falt i smak hos de aller fleste. Så var det klart for kaffe og kaker - både bløtekake og kransekake, i tillegg til diverse sjokoladekake, banankake og krydderkake. Og selvfølgelig: ingen 17. mai uten IS!Fantastisk!Det må nevnes at det å feire nasjonaldagen i utlandet er ganske annerledes enn å feire hjemme i Norge. Men veldig hyggelig, kanskje enda hyggeligere enn hjemme :) Så stor takk til venner og kjente, samt arrangørene, for en uforglemmelig 17. mai-feiring!






Wow i hope you enjoyed the celebrations. Gratuler gratuler, it was fantaskik i Rjukan.
SvarSlett